-Hvilke emner har vi jobbet med?
Norrøn mytologi, islendigesagaer, barokken, rennesansen, opplysningstiden, romantikken/nasjonsbygging, nasjonalromantikken,
-Hva husker jeg av dette?
sagaen om Gunnlaug Ormstunge,
-Hva har vært den kjekkeste arbeidsmetoden og hvorfor?
se film, veldig lærerikt på en kjekkere og mindre tørr måte enn å bare holde forelesninger, men å lage plakatene var også veldig gøy og lærerikt.
-Hva synes jeg om det å blogge i skolesammenheng?
kjedelig og stress, ikke noe givende synes jeg i forhold til å bare levere oppgavene. det blir på en måte mer arbeid enn det kunne vært.
Kjell
tirsdag 7. juni 2011
onsdag 30. mars 2011
Nasjonsbygging.
”Nasjonsbygging er et begrep innen sammenlignende politikk og historisk sosiologi som betegner prosessen fra etablering av en statsmakt til en nasjonalt integrert nasjonalstat der befolkningen føler en utstrakt grad av nasjonal identitet. Oftest er denne prosessen initiert av en kulturell eller politisk elite («nasjonsbyggere»), men etter hvert griper nasjonalfølelsen om seg i større lag av befolkningen.” – Wikipedia.
Det er dette jeg skal ta for meg i denne teksten, jeg skal snakke om nasjonsbyggerne, eliten som man kan kalle dem, og hva som skjedde i Norge under denne perioden i Norsk historie.
Gjennom Norges historie har masse vært del i nasjonsbyggingen, vikingene hjalp til med å danne en stereotypi av nordmenn, sterke, voldelige og farlige villmenn, noe som svant litt hen i middelalderen der musikk, lyrikk og filosofi ble mer populært.
Mye litteratur og lyrikk har vært med på å bygge opp landet til det riket det er i dag, for eksempel Asbjørnsen og Moes bøker som gjorde at flere fikk lese de gode gamle norske fortellingene og eventyrene, men eliten som virkelig satte Norge på kartet innen litteratur var Henrik Wergeland, Mauritz Hansen, Bjørnsterne Bjørnson og Henrik Ibsen. Ikke bare skrev de for å underholde folket med gode dikt, de brukte kraften i ett dikt til å påvirke landsmennene og få frem meningene sine om politikk.
Samtidig så alt dette skjedde så var det også en språkdebatt, Knud Knudsen mente at bokmål, den fornorskete dansken var et skikkelig språk, det var slik overklassen måtte snakke, mens Ivar Aasen mente at vi måtte ha et eget norsk språk, så han reiste rundt i hele landet og samlet det han mente var de gode dialektene, satte dem sammen og dette resulterte i det vi kjenner i dag som nynorsk. Men Ivar og Knud var ikke de eneste som mente noe om språket i Norge, etter at vi både hadde vært i union med både Sverige og Danmark så var det mye uro om hvilket språk vi skulle snakke. Welhaven, Wergeland og Munch var noen av de andre landsmennene som var aktive i dette emnet.
Noe av det vi er mer kjent for i utlandet er kunsten vår, eller mer presist musikken. Nærmest alle i den vestlige verden har hært i dovregubbens hall, og de aller fleste har hørt om Edvard Grieg som har skrevet noen store og verdig kjente stykker.
Vi har også noen veldig kjente malerier her i landet, for eksempel maleriene til Edvard Munch, eller det veldig kjente Brudeferd i Hardanger av Tidemand og Gude.
Etiketter:
litteraturhistorie,
Nasjonsbygging
søndag 27. februar 2011
opplysningstida/klassisimen
- Periode på 1700-tallet.
- Troen på fornuft.
- Det religiøse forsvinner litt.
- Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel.
- Dramatisk diktning.
tid, sted og handling.
- Voltaire.
- Dramaet
tragedie og komedie kunne ikke blandes.
- Fornuften foran følelsene.
- Fantes regler for bra dikting.
- Troen på fornuft.
- Det religiøse forsvinner litt.
- Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel.
- Dramatisk diktning.
tid, sted og handling.
- Voltaire.
- Dramaet
tragedie og komedie kunne ikke blandes.
- Fornuften foran følelsene.
- Fantes regler for bra dikting.
Etiketter:
litteraturhistorie,
opplysningstid (1700-talet)
mandag 22. november 2010
Renessansen, stikkord.
Italia 1350-tallet, kultur og mennesket i sentrum, religion har mindre å si for folk flest, gotiske byggverk, humanismen oppstod, Renessanse = gjenfødelse altså samfunnet og menneskers tenkemåte ble "gjenfødt".
Mye diktning og kunst så oppstod, en ny forståelse for menneskenes anatomi oppstod ved at et universalgeni kalt Leonardo DaVici skar opp lik ulovlig.
Mye diktning og kunst så oppstod, en ny forståelse for menneskenes anatomi oppstod ved at et universalgeni kalt Leonardo DaVici skar opp lik ulovlig.
Etiketter:
litteraturhistorie,
Renessanse
onsdag 6. oktober 2010
Beatles
Av: Lars Saabye Christensen
Forfattaren:
Lars Christensen voksa opp på Skillebekk, men har budd mesteparten av livet sitt i Nord-Noreg. Seinare har han flytta til Oslo. Han er halvt norsk og dansk, men har dansk statsborgarskap . han debuterte i 1976 med diktsamlinga ”Historien om Gly” og mottok Tarjei Vesaas debutantsprisen for den. I seinare tider har han skrevet en del dikt og skodespel.
Samandrag:
Boka handlar om fire gutar i Oslo, vi følgjar dei frå dei e rundt 12 år gamle, til de er litt over 18 år. Vi følgjer heile tida Kim, der er frå hans synsvinkel vi ser kva som skjer. I begynninga av boka så er vi med gutane på litt rampestrekar der dei stel merkar på bilar, smugrøykar og smaker alkohol, men ettersom dei blir eldre og flytter ut så begynner dei å røyke hasj, ein i gjengen blir narkoman, og dei mistar heilt kontakten.
Dei startar som uskyldige 13 åringar veldig typiske ungdommar for sin alder i året 1972. dei hørar på The Beatles, røykar ”Teddy” og finner på alt mogleg. Dei samlar seg for å høre på Beatles plater og drar lidenskapen så langt at dei kallar kvarandre for Ringo, Paul, John og George. Dei skulle starta band, The Snafus, planen var at dei skulle bruke konfirmasjonspengane til å kjøpe instrumenter, men den planen gikk i vask tidleg i boka.
Ting forgår ganske enkelt vidare i boka, Kim hamner på fylla og finner seg to jenter, men gir opp kjærestelivet. Dei flytter så ut for å gå på vidaregåande skule, det går fint for dei fleste utanom Sebastian, han hamner på kjøret og gjør det ikkje så bra, han blir venn med feil folk og ender opp som narkoman.
Etter at dei har flytta ut og det snart er sommarferie, og Sebastian har reist for å bli med faren ut på sjøen å fiske for å tene pengar. Men han hadde aldri møtt opp til faren, så gutane bestemmer seg for at dei skal spare opp pengar og reise saman til Paris, der Sebastian skulle treffa faren sin. Dei arbeiter hardt og reisar, men dei finnar ikkje Sebastian noen plass, men heilt plutseleg ein kveld i Paris så høyrer dei ein som spelar munnspel med undergrunnsbanen, og der sit Sebastian og spelar munnspel for pengar for å få råd til heroin.
Dei får Sebastian heim og får han rein etter mange mislykka forsøk, og dei er igjen samla. Men plutseleg får Ola brev frå ei han hadde som kjærast da han var 16 år gammal, hu var 4 månader gravid med barnet til Ola, så nok ein gong blei dei splitta, og ting gjekk ikkje så bra for Kim, han hamna på psykriatisk institutt etter at han hadde eit mentalt samanbrot midt i Oslo sentrum. På sjukehuset fekk han besøk av ein tidligare kjærast, og dei hadde sex, og mens dei enda låg i senga kom ei jenta som Kim hadde store følelsar for inn i rommet og ho løp gråtande ut, seinare fekk han vite at ho var gravid med barnet hans.
På sjukehuset blei Kim heilt øydelagt av medisinar, så han bestemte seg for at han ville ut, så han slutta å ta medisinane og så brot Ola, Sebastian og Gunnar han ut, nå var dei samla atter en gang.
Personskildring:
Kim Karlsen: ein litt typisk gut i denne generasjonen, kjenner meg sjølv litt igjen i han, en snill person som bryr seg om sine vener. Har store ambisjonar og ønskjer å oppnå noko i livet sitt, men ting går ikkje alltid hans vei og det pleie ikkje å ordne seg heilt til hans beste.
Han vil prøve nye ting, som det kjem godt fram i boka, han røykjer i ung alder, drikker i ung alder og røykjer hasj seinare og bryr seg ikkje så veldig om kva andre trur om han, og han har ein tendens til å drite seg kraftig ut framføre dei som betyr noko for han.
Konklusjon:
Eg tykje at Beatles var ei fantastisk bok, kjempe bra, masse skildringar og ein kjennar seg litt igjen i gutegjengen. Alt i alt ei skikkelig god bok, passar nok best for gutar rundt 16 men alle kan lese boka og like den trur eg.
Boka er eigentleg bare ein litt typisk guts oppvekst, men forfattaren beskriv alt så bra, og sidan kvart individ er unikt så har vi alle ulike tankar, og i denne boka kjem vi i hovudet til Kim og opplever korleis han har det frå han er bare ungguten til han er vaksen.
fredag 24. september 2010
Soga om Gunnlaug Ormstunge: Menneskeverdet i soga (nivå 2-3)
a)
Kvinnene som levde på denne tiden ble behandlet som objekter. Det var av stolthet og ære mennene giftet seg med de vakreste kvinnene, ofte ikke av kjærlighet, men mer som en plikt. Store menn skulle ha de peneste av kvinnene, det var veldig viktig at kvinnene kom fra en god ætt, ettersom ætten betydde veldig mye på denne tiden.
Det virker som om kvinner var som trofeer, desto penere og av bedre ætt de var, desto mer attraktive ble kvinnene. Det viktigste for mennene var at de kunne være stolte over sin ektefelle, kvinnen i ekteskapet skulle bare ta godt vare på mannen og være omsorgsfull for familien og klare å bringe ætta videre. Det var også veldig viktig for ætta at sønner og andre i familien fikk pene og bra koner. I dette samfunnet var det en kamp om makt, rikdom og flotte kvinner for å kunne vise makt ovenfor andre. Dermed fikk kvinnene en viktig, men tilbakestående rolle i samfunnet.
Det var ikke opp til kvinnene hvilken mann de skulle gifte seg med, det var friere som kom til faren til damen han ville gifte seg med, og det ble opp til faren å bestemme om gutten var god nok for jenta. Det kan sammenlignes med hvordan det er i samfunnet i dag. I Islam har vi noe av det samme, kvinnene blir giftet bort allerede som ti år og oppover. På samme måte som kvinnene i middelalderen/vikingtiden ble behandlet helt elendig er det slik de kan bli i dag også, som i Islam, der har kvinner nesten ingen rettigheter og de blir sett på som objekter som kun skal være hjemme i huset og passe ungene.
Kvinnene på denne tida skulle også kvinnene ha ansvaret for hus og hjem.
«Det er så at du er med barn, og det barnet skal du bære ut om du føder ei jente, men fostre det opp om det blir ein gut.» Denne setningen som er tatt ut fra Sagaen om Gunnlaug Ormstune er et veldig godt eksempel på at kvinnene var mindre vert enn gutter, kan trekke tråder til samfunnet i Kina i dag, der foreldre kan sette jentebarn i skogen eller adoptere dem bort ettersom gutter er mer verd.
Kvinnene som levde på denne tiden ble behandlet som objekter. Det var av stolthet og ære mennene giftet seg med de vakreste kvinnene, ofte ikke av kjærlighet, men mer som en plikt. Store menn skulle ha de peneste av kvinnene, det var veldig viktig at kvinnene kom fra en god ætt, ettersom ætten betydde veldig mye på denne tiden.
Det virker som om kvinner var som trofeer, desto penere og av bedre ætt de var, desto mer attraktive ble kvinnene. Det viktigste for mennene var at de kunne være stolte over sin ektefelle, kvinnen i ekteskapet skulle bare ta godt vare på mannen og være omsorgsfull for familien og klare å bringe ætta videre. Det var også veldig viktig for ætta at sønner og andre i familien fikk pene og bra koner. I dette samfunnet var det en kamp om makt, rikdom og flotte kvinner for å kunne vise makt ovenfor andre. Dermed fikk kvinnene en viktig, men tilbakestående rolle i samfunnet.
Det var ikke opp til kvinnene hvilken mann de skulle gifte seg med, det var friere som kom til faren til damen han ville gifte seg med, og det ble opp til faren å bestemme om gutten var god nok for jenta. Det kan sammenlignes med hvordan det er i samfunnet i dag. I Islam har vi noe av det samme, kvinnene blir giftet bort allerede som ti år og oppover. På samme måte som kvinnene i middelalderen/vikingtiden ble behandlet helt elendig er det slik de kan bli i dag også, som i Islam, der har kvinner nesten ingen rettigheter og de blir sett på som objekter som kun skal være hjemme i huset og passe ungene.
Kvinnene på denne tida skulle også kvinnene ha ansvaret for hus og hjem.
«Det er så at du er med barn, og det barnet skal du bære ut om du føder ei jente, men fostre det opp om det blir ein gut.» Denne setningen som er tatt ut fra Sagaen om Gunnlaug Ormstune er et veldig godt eksempel på at kvinnene var mindre vert enn gutter, kan trekke tråder til samfunnet i Kina i dag, der foreldre kan sette jentebarn i skogen eller adoptere dem bort ettersom gutter er mer verd.
b)
a) Mennene i teksten er barske, veldig opptatt av ære. De er også veldig stolte og opptatt av ætten sin, de er også mye mer beskrevet i teksten enn kvinnene, og det er nevnt mer menn enn kvinner, det kan tyde på hvordan forholdet for kvinner og menn var for den tida.
b) Mennene skulle forsørge og beskytte familien sin, og være med å ta vare på landet ved å hjelpe til i krig og andre strider, de reiste også på tinget for å diskutere politikk, og det viser at de ble sett opp til og at de styrte i samfunnet, så de var viktige for at samfunnet skulle fungere, og med tanke på at det var menn som styrte, og ikke kvinner så kan en vell si at det var mennene som hadde kontroll på landet og tok alle avgjørelsene.
c) Mannen var ”sjefen” i ekteskapet, de styrte det meste og kvinnene hadde ikke så mye de skulle si, selv om også de var viktige med tanke på at de laget mat osv. men i all hovedsak var det menn som styrte i ett forhold, det samme var det i samfunnet og familien. Menn var kanskje ikke like mye tilstedet i for barna og slik, men lærte kanskje sønnene sine hvordan de skulle oppføre seg som menn, og hva de skulle gjøre når de ble voksne. I samfunnet var det mennene som gikk på tinget og styrte politikken.
a) Mennene i teksten er barske, veldig opptatt av ære. De er også veldig stolte og opptatt av ætten sin, de er også mye mer beskrevet i teksten enn kvinnene, og det er nevnt mer menn enn kvinner, det kan tyde på hvordan forholdet for kvinner og menn var for den tida.
b) Mennene skulle forsørge og beskytte familien sin, og være med å ta vare på landet ved å hjelpe til i krig og andre strider, de reiste også på tinget for å diskutere politikk, og det viser at de ble sett opp til og at de styrte i samfunnet, så de var viktige for at samfunnet skulle fungere, og med tanke på at det var menn som styrte, og ikke kvinner så kan en vell si at det var mennene som hadde kontroll på landet og tok alle avgjørelsene.
c) Mannen var ”sjefen” i ekteskapet, de styrte det meste og kvinnene hadde ikke så mye de skulle si, selv om også de var viktige med tanke på at de laget mat osv. men i all hovedsak var det menn som styrte i ett forhold, det samme var det i samfunnet og familien. Menn var kanskje ikke like mye tilstedet i for barna og slik, men lærte kanskje sønnene sine hvordan de skulle oppføre seg som menn, og hva de skulle gjøre når de ble voksne. I samfunnet var det mennene som gikk på tinget og styrte politikken.
c) Det var mye bedre å få gutt istedenfor jente, det kommer godt frem i begynnelsen når det blir sagt at hvis barnet blir ei jente så skal det settes i skogen men hvis det blir en gutt så skal det oppfostres normalt. Slik var det fordi det var mer ære i å ha en sønn enn en datter, og en sønn kunne hjelpe til med å stelle med familien og skaffe mat på bordet, men ei kvinne skulle bli giftet vekk og hun ble ikke sett så mye til. Forholdet i tidsepoken kan sammenlignes med forholdet i kina eller Islam, det er bedre å få en sønn enn en datter fordi sønnen kan hjelpe til med å få mat på bordet og hjelpe foreldrene når de blir gamle, mens kvinner skulle lage mat og passe barna sine. Barna flyttet også ut av huset rundt 15 års alderen, da var de voksne nok til å klare seg på egenhånd, da begynte de kanskje å reise og utforske verden, eller fant seg en/ei å gifte seg med.
d) Gjenspeiler veldig godt forholdet med blodhevn, holmgang og ikke minst ære. f.eks. ætta til Gunnlaug Hater ætta til Ravn etter at Ravn brøt avtalen og hogde Gunnlaug i hode med sverdet når han skulle gi han vann ifra hjelmen sin. Dette eksempelet krevde igjen blodhevn, på Island på den tiden gikk det mye i det gamle ordtaket øye for øye, tann for tann. Stilen det ble skrevet i var typisk underdrevet, for eksempel at foten gikk ut av ledd men han knakk den bare på plass igjen. Ingenting om smerten osv pga det typisk vikingske med at alle mannfolk var tøffe og det skulle enormt mye til for å knekke en av dem. typisk gammeldags er det også menn som er i hovedfokus, kvinner var mer ubetydelige og skulle bare føde barn. Eneste som er spesielt i sagaen er at både Ravn og Gunnlaug vil ha samme kvinne, og kvinnen får Ravn til tross for hennes ønsker. Dette beviser bare at det var faren som bestemte uavhengig av hva hun ville som er typisk gammeldags. Vi må og tenke på at dette var faktisk skrevet på denne tida så at det gjenspeiler det, er det ingen tvil om.
Etiketter:
Gunnlaug Ormstunge,
Islendigesagaene,
litteraturhistorie,
Middelalderen,
Norrøn Litteratur
Trymskvida og Håvamål
Trymskvida og håvamål
Trymskvida.
- Trym fra jotunheimen stjeler mjølne av Tor, Loke finner dette ut og prøver å få hammeren tilbake, men Trym har gjemt den vekk og sier at Tor ikke får hammeren tilbake før han får gifte seg med Frøya. Dette går ikke Frøya med på, så Tor kler seg ut som Frøya og Loke kler seg ut som en hjelper av Frøya, og så reiser de ned til Jotunheimen og ”Frøya” skal gifte seg med Trym. Trym faller for knepet og idet han har overrakt mjølne til ”Frøya” så reiser han seg og dreper alle.
- Tor, tordenguden og sønn av Odin. Han kjørte rundt i vogna si og slo med hammeren slik at det ble torden, han hadde to sønner og var gift med åsynjen Siv. Han var en veldig bask og macho mann, veldig typisk for tidsperioden. Frøya var fruktbarhetsgudinnen og gudinnen for kjærlighet. Hun var den vakreste i hele verden og alle menns drøm. Hun hadde makt over naturen, men var også en døds- og krigsgudinne. Hun har en bror, Frøy og faren Njod. I teksten er hun en sta person, hun nekter å gå med på å gifte seg med Trym, men hun ville hjelpe til med å låne Tor fjørhammeren.
- Mannen var lederne i samfunnet, de valget hvem de ville gifte seg med om kvinnen likte det eller ei. De hadde kontroll over alt som skjedde og kvinnene bare skulle stelle med barn og lage mat. Mennene var veldig stolte, men kvinnene var respekterte selv om de ikke hadde så mye de skulle si. Mann og kvinneforholdet i teksten kan sammenlignes med forholdet i kina den dag i dag. Mennene skal skaffe mat på bordet, de er stolte og ære er viktig, men kvinnene er hjemme, de blir litt sett ned på, men de blir respekter. For eksempel i tidsepoken teksten omtaler var det best å få en sønn, å få en datter var ikke like verdsatt, og jeg mener det sier en del.
Håvamål
- Teksten er ett dikt som handler om hovedsaklig menn, barske, hardbarka og macho menn som klarer alt, og at en skal være rettferdig og snill mot de som er snille mot deg. Det er en del repetisjon i teksten, som er til for å forsterke budskapet i avsnittet som blir repetert.
- 42: jeg tolker denne strofen med at en skal være snill mot de snille og verdsette vennene sine, og at hvis en blir uvenner så blir det mye krangel og ting ikke blir løst så fort ” og møte ljuging med lygn”.
1: jeg tolker denne strofen slik at du må bruke vettet og sansene når du skal gå steder du aldri før har vært, og at du må tenke fornuftig før du handler.
- Jeg synes det var en vanskelig tekst, språket var veldig gammelt og det gjordet at hele leseopplevelsen ble verre. Å løse oppgaver til en slik tekst er veldig vanskelig synes jeg, men jeg synes også at det er ett veldig fint ”språk”, veldig norsk. Men det var en god tekst, men hadde vært lettere å forstå hvis jeg hadde hatt en oversettelse til bokmål/nynorsk.
- Jeg vet ikke om nyere tekster eller andre tekster som ligner på denne, hovedsakelig fordi jeg ikke har lest så veldig mange dikt eller slike småtekster.
Etiketter:
Islendigesagaene,
litteraturhistorie,
Middelalderen,
Norrøn Litteratur
Abonner på:
Innlegg (Atom)